Partiprogram

Mandag,31 januar 2011

Pressemelding utgitt av Agderavisen, fra Partiet Folkets Rettigheter:

For eller i mot utvinning av olje og gass i Lofoten og Vesterålen med Senja.

Nord-norsk folkeavstemning

Tittelen, forvaltningsplanen for nordområdene forteller så mye. Det er ressursene som skal forvaltes, folket eksisterer ikke. Hensyn og samarbeid til Russland har så mye mer betydning, og folkets behov for anerkjennelse og vektlegginger i den nye utviklingen er det ingen som tenker på. Av tradisjoner oppfattes folkegruppene i nord, som uten rett til innflytelse.

Det er ikke rett å slenge ut regjeringskommentarer om at de sårbare områdene ikke vil få varig vern, og at det ville passet bedre å utnytte ressursene i dette sårbare området, enn for øvrig på norsk territorium. Hvor er respekten for demokratiet og folkets meninger, har ikke disse forhold større betydning i forbindelse med Europas største, planlagte utbygging av nordområdene. Likegyldigheten kan ikke bli større, og regjeringen har selv fremlagt den til åpen fordømmelse.

Det er guds skaperverk som vår regjering planlegger å ta ødeleggende sjanser med. Et uhell vil medføre større fordømmelse enn som mot Hitler og Stalin. Det er nøkkelbiotoper det er snakk om, som ikke finnes andre steder på jorden. Blir områdene skadet kan det aldri gjenopprettes. Vår sårbare kystlinje må på ubestemt tid vernes inntil sikker teknologi foreligger, og dette i forhold til arktisk klima. Av hensyn til vårt demokrati og folkets meningsforskjeller, så må en flertallsmening gjennom folkeavstemning her i nord få lov å komme frem til samfunnets informasjon.

Folket provoseres i dag av regjeringen, de vil måle og veie og se hva som bor i nord, dette fordi forvaltningsplanen snart skal fremlegges. Planen har infiltrasjon med Russland som målsetting, alt skal utveksles og utvides til "nyttig inkludering". Jeg tror ikke folket vil ha så mye til overs for den planen. Når vi ikke blir hørt med ugjendrivelig fornuft og beviser mot utvinning, hvordan skal da forvaltningsplanen vinne gehør. I disse sammenhenger er å forstå at et regionalt folkedemokrati hadde vært på sin plass i Norge, slik som partiet Folkets Rettigheter har programfestet og går inn for.

Slaget er ikke tapt for å stoppe en utvinning av olje og gass i de sårbare havområder. Det er ikke tvil om at regjeringen søker dybden i folkets viljekraft og meninger her i nord, og dette kan bli utslagsgivende for sakens endelige avgjørelse. Det er derfor viktig at en Nord-norsk folkeavstemning gjennomføres, og som på uformelt grunnlag fastslår folkets demokratiske flertallsmening, for eller i mot utvinnig. Folkets røst vil da tale sitt tydelige språk, og om folkets vilje forkastes, så får regjeringen bære ansvaret alleene, og folket er fritt. Folket vil uansett ikke være med på å bære dette ansvaret uten å kjenne en flertallsmening blant folket i nord. En stemmeavgivning i nord vil formelt ikke bli godkjent av regjeringen og heller ikke av de politiske partier, men resultatet av avstemningen vil allikevel få stor politisk tyngde for den endelige avgjørelse. Vi er ikke lengre en koloni i nord, og de negative signaler som er kommet for mulig utvinning, kan komme til å skjende vårt biologiske mangfold og folkets håp for en ny og miljøbevist tid her i nord.

Det er nødvendig at nordnorske nettaviser, og øvrig presse, kunngjør ønske for en nord-norsk folkeavstemning. Det er nødvendig å benytte Facebook for stemmeavgivning, og at så mange som mulig får anledning til å avgi sin stemme gjennom dette medium, også for den delen av folket som ikke har PC. Folk fra hele Norge, med røtter i fra nord skal godkjennes for sin valgstemme., enten de bor i Oslo eller Hammerfest. Det er ønskelig at kyndige folk innen data og bruk av Facebook kan støtte arbeidet for gjennomføringen av tiltaket, og ber om tilbakemelding på dette..




Artikkel utgitt på VOL den 26.01.2011 kl. 12:47

Folkeavstemning som virkemiddel mot eksploateringen av vårt lokaldemokrati

Ordførerne, oljenæringen og regjeringen har benytte lokaldemokratiet til fordel for å legalisere en konsekvensutredning.
De har i lang tid forstått at den eneste måten å legalisere en konsekvensutredning på, var å benytte "demokratisk legitimitet" og dermed å bruke sin innflytelse til å samle støtte fra kommunestyrevedtak, ordførere og vedtak i fra fylkene. Ordførerne påberoper seg å representere folkets vilje i denne saken. Det bør de trekke tilbake omgående. Å eksploatere lokaldemokratiet på denne måten er totalt uetisk. Møtet som skal avholdes i Oslo i morgen er et demokratisk bedrag mot folket. Det er bevist holdt tilbake informasjon om planleggingens målsetting, og tilsiktet enighet over lang tid. På grunn av sakens langsiktige, alvorlige karakter og risiko for miljøet, fremkommer det et klart behov for en folkeavstemning. Saken innehar alle karakteristiske kjennetegn for å benytte en rettferdig folkeavstemning, og ikke minst når folket er splittet, slik som det var ved våre to EU--avstemninger. Det burde ha vært innført lokaldemokratisk sørgedag for det inntrufne. Jeg henstiller til alle å delta med sin stemme i den fastsatte, Nord--Norske Folkeavstemning som vil komme.




Artikkel publisert på VOL 02.02.2011 kl. 11.32

Nord-norsk folkeavstemning er i dag regionens mantra.

Regjeringen bør trekke seg og gå av.

Hvorfor forsømte de 16 ordførere sitt regionale ansvar? Havområdene trenger vern og en beskyttende holdning for å sikre miljøet for fremtiden! Ved å fremføre en samlet og regionalt avgjørelse fra kommunene, så er det å tro at slike hensyn først skulle bli ivaretatt og vektlagt. Den overordnet målsetting måtte jo være å representere hele regionens befolkning overfor regjeringen, og ikke bare for en del av befolkningen. Folkets fornuft forutsatte krav om varsomhet og å avvente avgjørelser til 20 år frem i tiden. Samfunnet har foreløpig ikke tatt i bruk selvstyre, eller autonomi i regionene, og de 16 ordførere burde derfor ført frem saken på et altomfattende hensyn til folkets felles beste.

Et demokrati er et kontrollert system av regler og lover. Og dersom noen med hensikt bryter demokratiske forordninger, så er det lovstridig. I hovedsak er folket i mot en utvinning av olje og gass i havområdene utenfor Sør-Troms og den nordlige delen av Nordland fylke. Av denne grunn burde ordførerne fremført en forsiktighetserklæring på vegne av hele folket i regionen. Dette som en logisk/ fornuftig og folkelig innstilling til føre var prinsippet og av hensynet til vårt biologiske mangfold, og vår videre fremtid her i nord.

Hvor er de politiske partiers markeringer i oljesaken, de høres ikke i pressen, og tilsynelatende skimtes de ikke som representanter blant ordførerne. Hvor er HØYRE, FRP, KRF, med flere. Var de med på reisen til Oslo? Ordførerkollegiet som reiste var tverrpolitisk sammensatt fra de fleste partier i Norge, og representerte derfor sine moderpartier, med hovedkontor i sør. Men, de ga inntrykk av at de bare var ordførere som i all uskyldighet skulle gå god for lokaldemokratiets fortreffelighet her i nord. Ordførerne reiste på vegne av sine respektive og landsdekkende partier, og spilte rollen som "bare ordførere fra Nord--Norge". Hensikten var å manipulere folkets fornuft og den demokratiske praksis her i nord. Samtidig skulle de støtte regjeringen og oljeindustriens vilje for utvinning. Er det meningen at de riksdekkende partier skal leve av og for et samliv med AP i fremtiden, og ikledd sine ordførerforkledninger!?

Med nåværende utvikling trenger folket politisk støtte for en forsiktig politikk i nord, og som anerkjenner folkets behov for verdig medvirkning til utviklingen av landsdelen. Partiene er dominert i sin maktutøvelse og struktur fra sør, dette forsto ikke de nordnorske ordførere godt nok, og gikk rett i en politisk og demokratrisk felle. Regjeringen og oljenæringens representanter klarte å tilrettelegge den mest utrolige usannsynlighet i norsk politisk historie. De narret den nordnorske, politiske/ intelligentsia til å tro at de i hovedsak arbeidet for det nordnorske samfunn ved sitt besøk i Oslo. Mens de i realiteten støttet regjeringens forbundsfeller i enda sterkere grad, det vil si de øvrige riksdekkende partier, og oljenæringens ønske for utvinning. Med dette spill led Nord-Norge sitt største politiske nederlag i moderne tid, og dette med regjeringens kunnskap og "fulle forståelse." Spørsmålet er ikke om regjeringen var kjent med det som skjedde, men i hvilken grad dette skal få følger for regjeringen. Å utnytte en regional representasjon, som om det er innført regionalt selvstyre i nord, ble til fordel for taktiske viljesbehov for de landsdekkene partier og regjeringen. Forholdet er av alvorlig karakter og krenker vårt demokrati og forfatningssystem. Regjeringen bør derfor trekke sine slutninger av det de har vært med på, og gå av som lovlig regjering i Norge. Den har benyttet vårt demokratiske system på ureglementert grunnlag, og til egen fordel sviktet folkets differensierte rettigheter til folket her i nord. HVORFOR BA IKKE REGJERINGEN REPRESENTANTER FRA BEGGE LEIRE Å VÆRE TIL STEDE PÅ DETTE VIKTIGE MØTET?

De enkelte ordførere kunne aldri reist ned dit uten samtykke og utredet enighet fra sine moderpartiers sentrale ledelse, og dette måtte regjeringen være fult innforstått med, og ga stilltiende samtykke til det. En felles enighet med regjering må vært planlagt og utredet over lang tid, og som kan bevises fra en rekke innfallsvinkler og undersøkelser. Den tidligste plan og enighet blant ordførere og lederne av de landsdekkende partier så dette forholdet klart, og for å unngå en folkelig anklage mot kommunene, og for å ikke involvere regjeringens kunnskap om dette, ble det i god tid avholdt kommunale avstemninger og vedtak for ønske om konsekvensutredning. Men avstemningen ga aldri klare flertallsbeslutninger for dette syn. Som en journalist uttalte om sakens hele særpreg: "Det som er forsøkt er som å gå baklengs inn i fremtiden." Med andre ord vi har ennå ikke innført noen regional styreform med makt i Norge som med vedtak kunne fremlegges for regjeringen.

Holdningene fra sør er at vi ikke skal fremheve oss her i nord, og at vi ubetinget skal innrette oss. Vi har liksom ingen rett til det av tradisjonene og gjennom fordommer. Når folket i tillegg ikke vinner støtte fra de politiske partier i oljesaken, så vil heller ikke den nye nordområdepolitikken kunne lykkes. Den utelukker å vektlegge vårt nordnorske kulturgrunnlag og folkets skikker, noe som først må befestes her i nord, før andre planer kan vinne fram.

Partiet Folkets Rettigheter vil ikke ofre en eneste art fra vårt biologiske mangfold. Torsken er bare en art, men det finnes flere hundre arter som er like mye verd å ta vare på.

Folket har i dag nok kunnskaper til å forstå at en hver tanke på utvinning i de sårbare havområdene ikke er en fornuftig løsning. Kravene om mer kunnskaper, konsekvensutredninger, eller utredninger som en del av forvaltningsplanen kan vi se helt bort i fra. Sakens alvor og folkets vilje vil avgjøre, og det hele vil ende ut i en politisk avgjørelse, lovverket vil etter hvert få underordnet betydning. Saken kan få større betydning enn som EU avgjørelsen en gang hadde for vårt folk og land. Ingen borrekroner skal senkes og krenke de sårbare havområdene i nord. Dette er viljeserklæringen til partiet Folkets Rettigheter.

Vårt lokaldemokrati må befestes på "den nordnorske individualisme", selvstendighetstrangen i folket, vårt spesielle særpreg som mennesker, og da er en folkeavstemning den rette løsningen, for eller i mot utvinning, og som alle vil godkjenne utfallet av. Leilendingstiden er over i nord, og om ikke dette stemmer, så kan vi skape et nytt Stiklestad og finne en ny Tore Hund og sette inn i nordnorsk politikk med retning sørover.

Det politiske spill sikter mot et stort kompromiss, og dette er planlagt over lang tid. Reisen til Oslo er bare en del av denne planen, som legger til rette for et best mulig kompromiss i favør av utvinning av olje og gass i nord. Derfor har AP ønsket et størst mulig press mot seg selv for utvinning, dette fra egne representanter i fylkene og for øvrig på samme måte fra de andre partiene. Det hele er nesten utrulig, størstedelen av den etablerte makt gjennom partiene ønsker en utvinning i et av de få og mest sårbare områdene på jorden. Politisk påvirkning og innflytelse burde egentlig ikke berøre denne saken, avgjørelsen tilhører kun folket alleene. Med bakgrunn i vår "kolonitid og undertrykkende systemer" over flere hundre år, så bør en Nord--Norsk folkeavstemningen fra nu av være folkets mantra, og bor du i Oslo med røtter i nord, så er du velkommen i stemmevalget.

Kommunenes ordførere bør erklære stemmeavgivning i alle nordnorske kommuner. La oss få saken avgjort en gang for alle på denne måten, og med 50 % grensegang. Og det skal ikke ventes med dette til fristelsesprosessene settes inn mot folket, for gull og grønne skoger og som ikke har noe med sakens alvor og kjerne å gjøre. Folket utfordrer dere til folkeavstemning i nord, til dere ordførere, oljenæringen, regjeringen og de øvrige riksdekkene partier i ordførerforkledning.

Det hørtes en rettferdig stemme i Oslo, fra en ordfører i Bø, som ikke hadde motforestillinger mot å la en avstemning avgjøre saken i sin hjemkommune. La oss hylle den til korsang, til ære for en Norsk-norsk folkeavstemning, og som et opprop til alle kommunene i Nord--Norge om å ønske det samme. Vi har før spist barkebrød og syregras i vanskelige tider, og det kan vi også nu gjøre for å spare guds skaperverk i og utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Måtte Gud være med oss i denne kampen. La oss være et levende folk og slåss til det ikke finnes liv i oss.



Trykk her for å gå tilbake.