Partiprogram

Landets selvforsyningsgrad av næringsmidler til sivile og militære formål må underlegges forsvarstrategisk planlegging.
Landbruket må være en integrert del av forsvarets økonomiske, forsyningsmessige og taktiske strategier.


Den norske landbruket må underlegges forsvarsstrategisk planlegging for å sikre optimale forsyninger i en langvarig krig eller ved maritim blokade av Norge. Norges geografiske plassering på den skandinaviske halvøy er taktisk disponert for isolasjon i en krigssituasjon og i krig. Selvforsyningsgraden må være høy og landbrukets geografiske produksjonsmønster må være strategisk prioritert til militære og sivile behov. Landets forsvarsstrategi må vektlegge selvforforsynte og differensierte produksjonsarealer for hele landet, for en eventuell krig og ved naturkatastrofer. Landbruksproduksjonen må inndeles geografisk for hele landet og planlegges for ca.70 driftsarealer/enheter for hele Norge. Driftsenhetenes arealer må hver for seg dekke alle nødvendige behov for matforsyninger til militære og sivile formål. Driftsenhetenes produksjon må optimalt kunne erstatte hverandres oppgave i tilfelle utslettelse med kjemisk, biologisk, eller kjernefysisk krigføring og ved naturkatastrofer. Det er bare forsvarsmessige strategier som best kan ivareta folkets maksimale overlevelsesgrad ved en langvarig krig eller ved blokade av landet. En forsvarsmessig og differensiert planlegging, med utgangspunkt i vitale kjensgjerninger og tenkte situasjoner må utforme landbrukets struktur og produksjonsenheter. Fraværet av "Norges forsvarsstrategiske landbruksordning" er en alvorlig svikt i landets forsvar og skyldes i hovedsak manglende fremsyn i vårt politiske mijø, og for å ivareta folkets liv og overlevelse i krig eller ved naturkatastrofer.



LANDBRUKET OG NORGES ÆRE HØRER NØYE SAMMEN OG ER IKKE VEKTLAGT FOR SIN BETYDNING I KRIG OG VED KATASTROFER
NORGE KAN ALDRI VINNE EN KRIG MED EN STOR KRIGSMAKT MEN VI KAN SELGE OSS DYRT OG AVSKREKKE VÅRE FIENDER



I store deler av verden dør mennesker av mangel på mat og i den vestlige verden forspiser befolkningen seg på skadelige jordbruksprodukter.
I global sammenheng forfaller jordbrukets arealer, og kvalitetene på jordbruksvarene svekkes mens verdens befolkning øker. De enkelte folkegrupper og nasjoner trenger jordarealene til egen produksjon for selvforsyning med selvpålagte restriksjoner for å ivareta sine produktive arealer på en god måte.
I dag ser vi et økende forfall i folkets psykiske og fysiske helse som med sikkerhet kan tilbakeføres til reduksjon i tilgangen på sunn ernæring, og er medvirkende årsaker til flere sykdommer og sosialt forfall i befolkningen. Tilgjengeligheten på giftige og usunne matvarer øker over hele verden, og
betryggende selvforsyning av sunn mat må derfor være Norges hovedmålsetting for en bærekraftig jordbrukspolitikk. Denne målsettingen kan bare oppnåes gjennom egenproduksjon og miljømessige tiltak som bygger på en høy etisk standard for sunn ernæring. Importkontroller av utenlandske jordbruksprodukter må settes inn i tryggere systemer, og som ivaretar de norske interessene på en sikker og bedre måte.

Når kvalitetene reduseres på landbruksproduktene øker sykeligheten hos befolkningen, og legevitenskapens viktigste forutsetning for å oppnå god helse for folket faller bort. Derfor må Norges landbrukspolitikk tilsikte helsemessig respekt for sitt eget folk og være villig til å betale prisen som er nødvendig for en høyverdig kvalitetssikring av alle matvarer, og i størst mulig grad satse på egenproduserte ernæringsprodukter.
Egen produksjon av landbruksprodukter vil være det billigste alternativet når vi tar i betraktning innsparte omkostninger med helseomsorg og sykehusdrift, på grunn av fravær og reduksjon i en rekke sykdommer hos befolkningen.

Grunnforskning som ble utført før den 2. verdenskrig påviste at urbefolkninger som spiste mat direkte fra naturen hadde lav spedbarnsdødelighet og ingen mentale lidelser, kreft, hjerte-karsykdommer, diabetes, beinskjørhet, tannproblemer og ingen kjent kriminalitet.
Blant annet kan denne iakttakelse leses i bøkene til Helge Ingstad fra nordområdene og Albert Schweitzer som misjonær i Afrika.
I dag er sykeligheten over hele jorden økende, på grunn av tilbakegangen i matvarekvalitetene fra de dyrkbare arealer og frem til konsumentene.
Gjennom foredlingsindustrien reduseres matvarekvalitetene med koking, frysing, radioaktiv bestråling, økt bruk av kunstig farge og desinfiserende midler, og i tillegg er miljøgiftene økende over hele verden.

Som et resultat av økt folketall i global sammenheng vil tilgangen på mat synke i årene, og vil føre til øke priser for alle landbruksprodukter. Medvirkende årsaker til denne utviklingen er utarming av jordsmonnet, global oppvarming, mer ekstremvær, forurensning, jorderosjon, forfall i jordkvaliteten, nedleggelse av jordbruksareal og at jordarealene benyttes til produksjon av biodrivstoff som erstatning til fossilt brensel med mer.
I denne prosessen vil utviklingen føre til akselererende prisøkning på landbruksproduktene hvor bare den rike del av befolkningen har råd til å ernære seg, og med følgende sult for den øvrige del av befolkningen.
En hver nasjon bør derfor nyttiggjøre egne produksjonsarealer og på den måten tilføre det internasjonale samfunn økt tilgang på egne ressurser og selvforsyning.
I Norge har antallet jordbrukseiendommer blitt redusert med 150.000 bruk etter 2. verdenskrig. I tilfelle en internasjonal krise vil Norge etter ca. en måned mangle ca. 50 % selvforsyningsgrad. Selvforsyning, selvberging for å sikre egen helse og folkets overlevelse må være høyeste målsetting for norsk landbrukspolitikk og må i tillegg underlegges forsvarsmessige strategier for å ivareta landets interne produksjon og brødfø sitt eget folk i alle tenkelige krisesituasjoner ved krig og naturkatastrofer.

Import av GMO planter og produkter til Norge er i sin begynnelse og vil vinne fram dersom Norge ikke fører en restriktiv politikk som motarbeider denne utviklingen.



LANDBRUKET ER NASJONENS VIKTIGSTE FORSVARSFUNDAMENT OG ER ET PARAMETER PÅ VÅR FORSVARSEVNE

LANDBRUKETS ØKONOMI MÅ I NØDVEDNIG GRAD VÆRE EN DEL AV FORSVARSBUDSJETTENES ØKONOMI SOM SIKKERHET FOR SELVBERGING OG OVERLEVELSE FOR FOLKET I EN EVENTUELL KRIG OG VED NATURKATASTROFER

VIKTIGE HOLDEPUNKTER FOR LANDBRUKSPOLITIKKEN I RELASJONER TIL DET NORSKE FORSVARET OG VÅRT HELSEVESEN



* Laboratoriene på sykehusene bør tilby gode tester for behov av mineraler og vitaminer som er spesielt beregnet for matprodukter. Tilfredsstillende allergitesting for matvareallergier bør også styrkes i det norske helsevesen. Dette bør og må være en viktig del av jordbrukets helsepolitikk i Norge.

* Norske myndigheter har ikke effektiv kontroll med matvarekvalitetene på importerte matvarer. Dette er i dag en underprioritert oppgave og bør endres til en høyetisk kontroll av alle matvarer fra utlandet. Dårlig matvarekvalitet gir opphav til sykelighet i befolkningen og importen bør derfor begrenses, og  effektiv kontroll og testing av produktene bør økes.

* Landbruksproduksjonen må opprettholdes i hele Norge og være en integrert del av forsvaret i tilfelle internasjonale kriser, blokkader av Norge, globale klimaendringer, kjemisk og biologisk/kjernefysisk krigføring. Landets interne selvforsyning og jordbruksproduksjon må realistisk oppgrades til å være forsvarets viktigste "ressurs og våpen" mot de anførte krisetilstander. I tillegg sikres folkets helse best med høye matvarekvaliteter, opprettholder kulturlandskapet i Norge, og avlaster andre land for produksjon av mat til det Norske samfunnet.

* Forsvaret og landbruksorganisasjonene bør innlede planlegging, forskning, og utvikling for å redusere skadevirkningene av krigføring med kjemisk, biologisk og kjernefysisk våpen, og som kan sikre jordbruksproduksjonen ved de anførte krisetilstander.

* Jordbruksproduksjonen i Norge må tilføres forsvarsmessig, nasjonal og forhøyet verdistatus som en overordnet vektlegging for å sikre overlevelsen til folket i de anførte krisesituasjoner, og være landets viktigste garanti for god og sikker helse i fred og ved katastrofer.

* Norges landbruksproduksjon bør samordnes med forsvarets strategiske planer for kontinuerlige forsyninger i de anførte krisesituasjoner. De merkostnader som fremkommer for jordbruksproduksjonen på grunn av tilpassninger som avviker fra de markedsmessige lover og forsvarets målsettinger, skal ytes og dekkes som subsidier og tilskudd til jordbruket og landbruket.

* Landets geografiske utforming muliggjør fullverdige og differensierte produksjonsarealer, ca. 70, selv om store landområder skulle bli skadelidende i de beskrevne krisesituasjoner. Vårt oppdelte og varierte produksjonsmønster i landbruket bør vektlegges med større strategisk verdi og må opprettholdes selv om produksjonsenhetene på gårdene har reduserte storproduksjonsfordeler, og dette må komme næringen til nytte over hele landet med nødvendige og varige tilpassninger, investeringskapital, subsidier og tilskudd.

* Vår nasjon må minimalisere avhengigheten av matforsyninger fra den omkringliggende verden på grunn av knapphet på en rekke produksjonsfaktorer i det internasjonale samfunn. Norge har et rikt og variert produksjonsgrunnlag og bør derfor satse på økologiske og biodynamiske jordbruksprodukter, og staten må støtte denne driftsformen i mye større grad enn det som gjøres i dag. Denne produksjonsformen har direkte og sammenfallende interesser for de militære og forsvarsmessige behov i de nevnte krisesituasjoner.

* Hva er lønnsomhet? Hvor mye får bøndene igjen for å opprettholde kulturlandskapet? Hvor mye utbetales på grunn av gode kvaliteter på produktene som reduserer sykdommer hos befolkningen? Hvilken merverdi får samfunnet tilført fra jordbruket i sammenheng med turisme osv? Den bedriftsøkonomiske og nasjonaløkonomiske vitenskap for økonomiske beregninger på disse områdene har i dag ikke målbare formler for størrelsen av de anførte verdier. Derfor må de helsemessige og naturgitte fordeler som tilføres landet vedsettes med økonomiske næringsfordeler og oppgradert verdistatus for hele landbruket i Norge. Alle disse forhold verifiserer jordbrukets rett til bruk av en rekke støtteordninger for sin næringsvirksomhet og bør følges opp med politiske standpunkter for å bygge ut et fremtidsrettet og forsvarsstrategisk landbruk med nesten100 % selvforsyning for folket i Norge.



Trykk her for å gå tilbake.