Partiprogram

Statlig servicekontor i alle kommuner
Juridisk og offentlig informasjonsservice til befolkningen


"TJENESTEKONTORET FOR JURIDISK OG OFFENTLIG SERVICE"

Folket må tilføres vederlagsfri benyttelse av rettsapparatet og juridiske tjenester der de lever og bor. Dette er avgjørende for samfunnets frihet og vekst, fordi rettsapparatet er demokratiets hjørnestein og rettsstatens grunnlag for å opprettholde demokratiets verdier. Servicekontoret skal også fange opp krenkelser av folket som vedrører borgerrettighetene, menneskerettighetene og folkets velferd, og registrere og innrapportere opplysningene inn til sentrale myndigheter.

Den norske rettsikkerhet må styrkes, folket må tilføres fri adgang til informasjon og juridisk hjelp for sine rettigheter og tvister i samfunnet. Alle lover, forskrifter og offentlige utredninger skal samles i databaser og et statlig servicekontor skal opprettes i hver kommune. Sivilombudsordningen i Norge har nødvendige forutsetninger for å påta seg gjennomføringen av reformen og være offentlig instans for praktiseringen. Sivilombudsmannen for forvaltningen med sitt kontor i Oslo utgjør en særdeles egnet samfunnsordning for å ivareta folkets rettigheter og rettsikkerhet i samfunnet. Sivilombudsordningen har i dag "liten utbredelse", og lever sitt eget liv langt borte fra lokaldemokratiene. Sivilombudsordningen benyttes i hovedsak kun av de som kjenner det byråkratiske system.



RETTSIKKERHETSGARANTIENE -- MENNESKERETTIGHETENE -- BORGERRETTIGHETENE MÅ SIKRES I VÅRT LOKALDEMOKRATI


Det må gjøres krav om viktige forbedringer av rettsikkerheten med innføring av fri benyttelse av rettsapparatet og tilgang til juridiske tjenester.
All offentlig informasjon, utredinger, lover, forskrifter, rettsavgjørelser med mer, skal fortløpende overføres til egne databaser i alle norske kommuner. Sivilombudsmannen for forvaltningen må pålegges ansvaret for å fremme en rekke juridiske tjenester til befolkningen som fram til i dag ikke har vært tilgjengelig.
Sivilombudsmannens ansvarsområde er å påse at den offentlige forvaltning arbeider på en korrekt måte i henhold til norske lover, moral og etikk. Ordningen utgjør "den private borgers offentlige politi mot den offentlige forvaltning."
Den historiske uviklingen av demokratiet har gått fra oppbyggingen av det offentlige byråkrati til individfokuserte rettigheter i samfunnet. Denne utviklingen finner vi både nasjonalt og internasjonalt. Den enkelte borger er kommet i sentrum og det er rettet spesiell oppmerksomhet mot lokaldemokratiets muligheter for å fremme innovative tiltak for å øke rettsikkerheten og velferden for folket. Vårt land arbeider i internasjonal sammenheng for menneskerettighetene og borgerrettighetene og dens viktighet bør også komme folket i Norge til del. Det er derfor naturlig at vi starter med å bygge opp demokratiske ordninger for å sikre demokratiet som styreform og ivaretar folkets borgerrettigheter og menneskerettighetene i vårt lokaldemokrati.

På grunn av byråkratisk intoleranse og individets maktesløshet må rettsikkerheten styrkes for befolkningen med hjelp fra det offentlige for å forsvare sine interesser. "Tjenestekontoret for juridisk og offentlig service" må benyttes vederlagsfritt av borgerne i alle kommuner, uten kriterier til økonomisk behovsprøving og status i samfunnet.
Tjenestekontoret må være underlagt Sivilombudsmannen for forvaltningen som en ny rettsordning i samfunnet, og for å styrke vårt demokrati. Den vanlige borger er i dag pålagt å ta hensyn til et omfattende system av lover, forordninger og kontroller i samfunnet som ved konflikt med den offentlige forvaltning ofte skaper avmakt på grunn av manglende innsikt,
kunnskaper, rettigheter, informasjon, økonomi og nødvendig hjelp.
"En utvidet Sivilombudsordning" vil resultere i et styrket demokrati, og en forbedret rettsstat som vil høyne verdien av vår nasjonale kultur.
"Tjenestekontoret for juridisk og offentlig service" vil blant annet eliminere uheldig intoleranse fra stat, fylke og kommunene som dessverre i mange tilfeller utøver sin makt negativt og arrogant.
Likhet for loven må styrkes, og alle borgere må tilføres rettighetene som samfunnet og demokratiet har tilrettelagt.

Den enkelte borger har sine private interesser å ivareta, og disse er ofte opprettholdt gjennom kommunale bindinger og hensyn til det offentlige. Denne avhengigheten medfører i mange tilfeller til reservert atferd i konflikter med en sterk forvaltning på grunn av menneskelige svakheter og kunnskapsnivå.
Tjenestekontorets pålagte uavhengighet vil derfor gi store forbedringer av rettsikkerheten og oppfylle rettsstatens viktigste prinsipp, som forutsetter likhet for loven for alle borgere.
De sosiale klasser gjenspeiles ofte gjennom en mengde data hos de ansatte i offentlig tjeneste. Disse forhold gir ofte rom for forskjellig syn og holdninger til enkeltmenneske og sammenlignes ofte mot de vellykkede med god utdannelse, stillinger, anseelse, sterke næringsinteresser, økonomi, politisk tilhørighet osv. Folket og demokratiet har derfor et berettiget behov for en utjevnende og tilrettelagt ordning for å styrke rettsikkerheten i samfunnet. Tjenestekontorets innføring vil derfor være spesielt verdifull for folket, og ønsket av alle samfunnsklasser. Et tjenlig og felles grunnlag er derfor til stede for å styrke demokratiet og den enkelte borgers rettsikkerhet i samfunnet..

"Tjenestekontoret for juridisk og offentlig service" skal ha ansvaret for juridisk rettledning til folket, (fri rettshjelpsordningen) og en rekke andre offentlige tilbud som i dag finnes spredt i fylkesadministrasjonene og departementene med mer. Avstanden mellom folket og den offentlige forvaltning for nødvendig hjelp og informasjon er i alt for stor grad fremmedgjort for befolkningen. Kommunene retter seg heller ikke imot privatrettslige behov for en rekke juridiske tjenester, og vil i mange tilfeller være inhabil eller ha manglende kompetanse i sine vurderinger og saksbehandling.

Den etablerte ordningen for fri rettshjelp må underlegges "Tjenestekontoret for juridisk og offentlig service" og må opphøre som ordning hos de enkelte advokater og jurister. Denne ordningen har ikke gitt nødvendig og tilsiktet hjelp og bør derfor overføres til utvidet bruk i den nye ordningen.
Tjenestekontorene vil utgjøre en statlig servicesentral for all offentlig informasjon med egen database for alle offentlige dokumenter, utredninger og rettsavgjørelser som i dag er å finne spredt i departementene, trygdekontorene, osv. Tjenestekontorene skal underlegges sivilombudsmannens ansvarsområde og utøves i kommunene, men skal i sin helhet finansieres og drives av staten.
Tjenestekontorene skal være fristilt den kommunale forvaltning, og inneha selvstendig og uavhengig kontor i kommunene.

Mennesker kan leve et helt liv uten å ha prøvet en rettergang og fått avsagt en domsavgjørelse. Et udekket behov for rettslig utfoldelse er tydelig til stede og undergraver på denne måten vårt demokrati og rettstatens troverdighet.
Dette forholdet fremkommer tydelig gjennom begrenset privatrettslig utfoldelse fra folket. Den vanlige borger rekker i mange tilfeller ikke fram, og dersom saken har tilsnitt av juridisk innhold så stopper saken ofte opp uten noen avklaringer. Det kunne skrives en avhandling om dette tema, men jeg tror at de fleste er innforstått med egne erfaringer på dette området.

På "Tjenestekontoret for juridisk og offentlig service" skal det være mulig å spørre om alt mulig som har med det offentlige å gjøre, noe som vil avlaste den ordinære forvaltningen og være ønsket av hele befolkningen og vårt byråkrati.
En norsk statsborger har bare en valgstemmes makt i samfunnet, og på dette maktforholdet er hele demokratiet og rettstaten bygget. Demokratiet og rettstatens sannferdighet er derfor avhangig av folkets iboende rettsikkerhet for å virke. Dersom demokratiet skal tjene folket må rettsfunksjonene virke feilfritt i samfunnet. Med dette viktige utgangspunktet må alle borgere ha rett til å benytte rettsapparatet uten økonomiske ytelser.
Et folk er alltid delt i forskjellige klasser med "tilhørende rettsikkerhet" på grunn av alle forskjellene i samfunnet. Dette styrkeforhold må ikke få lov å komme til utrykk i juridisk forstand, dersom vårt demokrati skal virke og inneha høy status.
Økonomi, utdannelse, politisk makt og karriereposisjoner skal ikke avgjøre tilgangen til å benytte rettsapparatet.
Det er et nederlag for vårt samfunn at demokratiets viktigste "fundament" ennå ikke er innført og tatt i bruk i samfunnet. Rettstatens optimale funksjoner må ikke være betinget av dårlig eller god økonomi, men tilby lik tilgang til fri
benyttelse som fastsetter likhet for loven uten penger. Vi ser i dag totalitære trekk og arroganse som råder en viss makt i vårt forvaltningssystem. "Tjenestekontorene for juridisk og offentlig service" burde vært innført allerede i 1905 ved Norges frigjøring og etableringen av vårt demokrati.


Trykk her for å gå tilbake.