Partiprogram

"VELFERDSLOVEN FOR SIVILØKONOMISK LEVESTANDARD"

NY NASJONAL VELFERDSORDNING FOR ALLE BORGERE


Samfunnet har i dag et innlysende behov for en ny sosialøkonomisk velferdspolitikk, og som sikrer alle borgerne en verdig siviløkonomisk levestandard. Manglende lovverk for dette forholdet ringakter i dag vårt demokrati, og undergraver derfor folkets tillit til vårt styresett og politiske system. Demokratiets troverdighet og rettsikkerhetsgarantiene for folket må gjenopprettes, og tilføre alle borgere betalingsdyktig privatøkonomi og nasjonal integritet. Vårt nåværende, økonomiske og sosiale sikkerhetsnett gjennom samtlige trygdeordninger tilfredsstiller ikke et normalt velferdsnivå for hele befolkningen. Krenkende beskatning på lavere inntektsnivåer og reduksjoner i tilbudet av arbeidsmengde i samfunnet, bekrefter behovet for et nytt og moderne lovverk som befester velferdsstatens økonomiske fundament for individet. Vårt nasjonale og sosialøkonomiske lovverk, som skal sikre velferd - og rettsstatens legitimitet er ikke innført og tatt i bruk til nytte for de svakest/ økonomiske grupper i samfunnet. En verdig og eksistensiell levestandard må derfor lovfestes og gjelde for hele befolkningen, og staten må innføre garanterte, økonomiske verdinormer som grunnlag for lovens innføring. Dagens behovsprøvingssystemer for tildeling av sosialøkonomisk velferd er uverdig det norske folk, og basert på seleksjonskriterier og søknadsbaserte støtteordninger. Dette "velferdssystemet" medfører i dag stigmatiserte krenkelser mot grupper i befolkningen, og frarøver individet sin nasjonale rett til å leve anstandig i verdens rikeste land. Folkets siviløkonomiske kjøpekraft og likeverdig anseelse må etableres med nye lover for det norske samfunnet. Med bakgrunn i nåværende lovverk krenkes folket med å anse og utrope Norge som en velferdsstat





EN EKSISTENSIELL OG SIVILØKONOMISKE LEVESTANDARD MÅ LOVFESTES


Selv om NAV--systemet er kommet i gang, så er den økonomiske diskriminering allikevel fremtredende i hele samfunnet, og de premisser som NAV bygges på i dag arbeider i hovedsak etter de samme metoder som tidligere er praktisert. Det er ikke innført en eneste gjennomgripende og innovativ endring i denne statsreformen for å øke og sikre folkets økonomiske levestandard.

"Velferdsloven for siviløkonomisk levestandard" må lovfestes og inneha første prioritet fremfor alle andre lover som regulerer pensjoner, trygder, sosialhjelp, lavtlønnede osv. Velferdsloven skal være økonomisk, komplementær (utfyllende) og en rettssikkerhetsgaranti i forhold til trygdeytelser, pensjoner, attføringspenger, rehabiliteringsytelser, syketrygdordningen, arbeidsledighetstrygd, sosial hjelp mf., hvor disse økonomiske ytelser ikke rekker opp til velferdslovens økonomiske grensesetting. Vår rettsstats prinsipper, med demokratiets forutsetninger, legitimerer retten til en garantert velferdsordning for hele folket, og som må samsvare med Norges lovers utvidede tolkning og folkets humane holdninger. Vår nasjonale rettsstat og demokrati må derfor lovfeste en siviløkonomisk kjøpekraft i samsvar med rettsstatens legitimitet og pliktig lovanvendelse, til nytte for en verdig levestandard og økonomisk sikkerhetsnett for hele folket. For statens verdige eksistens er det altomfattende nødvendig å innføre velferdsloven med varig karakter, og som en sikring for skiftende politisk makt i landet. Kravets berettigelse begrunnes også gjennom internasjonale konvensjoner og menneskerettighetene. Velferdslovens innføring og oppgave skal være et ufravikelig lovfundament i vår rettsstat, og være retningsgivende for all offentlig og økonomisk styring av landet.

Gjennom et utall av søknadsbaserte støtteordninger blir borgerne i dag testet med utgangspunkt i en rekke betingelser for økonomisk støtte, og for å dokumentere mangelfull økonomi. Uvilkårlig krenkes befolkningens rett til sosial likestilling og siviløkonomisk velferd med manglende kjøpekraft og valgfrihet i samfunnet. Økonomiens iboende frihet er grunnlaget for å tilegne seg samfunnets rettigheter og også oppfylle samfunnets lover og forpliktelser. Konsekvensene av manglende og lovsatt velferdsstandard svekker derfor demokratiet, rettstaten og fører til redusert integritet hos grupper i befolkningen. Økonomisk trygghet er også grunnlaget for folkets egenverd og utfoldelse i samfunnet, og når borgerne ikke kan betale for sine grunnleggende behov, så svekkes individets selvbilde og tilhørighet til sin egen nasjonalstat. Vårt politiske system står derfor overfor demokratiets største og uløste utfordring, som over lang tid har vært forsømt og nedvurdert. En lovsatt og garantert økonomisk levestandard vil legge grunnlaget for et sannferdig demokrati og skape et renommert rettsikkerhetssamfunn til garanti for alle. Med gode virkninger vil loven styrke hele folkets psykososiale helsetilstand, og med verdighet skape et demokrati med verdens høyeste status, som lovmessig utøver altruismens iboende kraft for alle medlemmer i samfunnet.


Det er i dag klare ønsker i hele befolkningen for at alle borgere skal ha en gjennomsnittlig og normal økonomi som de kan klare seg med, slik at sosial og siviløkonomisk verdighet blir sikret.
Landets sysselsettingspolitikk pålegger i dag borgerne hele ansvaret for egen sysselsetting og alle må selv sørge for egen økonomi. Kravene og betingelsene til selvrealisert arbeid kan være så omfattende at staten lovmessig må pålegges ansvar for sysselsettingen, eller ubetinget stille garanterte, økonomiske sikkerhetsordninger gjennom Velferdsloven
I begge tilfeller, hvor arbeidet for sysselsettingen eller alternative løsninger er i gangsatt, så skal Velferdslovens økonomiske normer og garantier innfries og utbetales uten behovsprøvinger og seleksjonskriterier for borgeren. Statens sviktende ansvar på dette området fremkommer tydelig gjennom mangelfull lovsikring som svekker borgerens økonomiske rettigheter, og er beviselig gjennom fattigdommen i samfunnet. Virkningene av dette medfører omsorgssvikt for mange utsatte grupper og blant disse finnes også de unge som forlater sine hjem for å starte sitt eget liv og virke. De møter ofte et samfunn uten medfølelse for sin kamp til uavhengighet i livet. Alle våre hjelpeordninger stiller økonomiske krav for å utløse rettighetene, og er grunnlagt på innbetalinger av premier, og når de unge ikke har innbetalt disse, så vrakes de med påfølgende merker og arr i sitt sinn, og hvor vårt høyverdige samfunn lider et parallelt tap.  Alle individer som trenger økonomisk støtte skal "journalføres" og taes vare på av samfunnet, som den viktigste verdi i vår rettsstat og som et ærefult fundament for statens legitimitet. "Etter at denne målsetting er nådd, så kan vi drive krig i utlandet og tale i FNs organer, inklusive, egenkjærlige utdelinger av Nobels Fredspriser."

Det er markedsøkonomiens krav og negative ringvirkninger, den industrielle rasjonalisering, effektivisering, folkets helsetilstand, krav til utdannelse, og en rekke kjente samfunnsforhold som er de virkelige årsakene til mangelfull sysselsetting. Disse virkninger må ikke få lov å belastes borgerne med økonomiske krenkelser.
"Velferdsloven for siviløkonomisk levestandard", er like fundamentalt nødvendig som demokratiet og rettsstaten i seg selv, og må derfor kjempes frem i vårt politiske og demokratiske system. Og dette vil bli gjort med sannferdig overbevisning fra partiet Folkets Rettigheter.
Sosialøkonomisk trygghet er uvilkårlig avhengig av lovverkets politiske utforming og vedtatt ansvar for individet. Velferdsloven må innføres av Stortinget, og sikre alle rettsstatens medlemmer en garantert og verdig siviløkonomiske levestandard. Loven skal og må virke for alle livssituasjoner som i dag utløser innførte ordninger for økonomisk støtte fra samfunnet, og omfanget må også gjelde for dem som ikke har innbetalte premier i den grad som i dag kreves.

Velferdslovens siviløkonomiske levenorm/ standard skal ikke reduseres av skattesystemet, sosialkontorenes lave satser, lav arbeidsledighetstrygd, lave sykepenger, mangelfull kommunal sosialhjelp, lave minstepensjoner eller lave satser for rehabilitering og attføring, med flere.
Velferdsloven skal oppfylle borgerens økonomiske rettsikkerhet, og legitimere demokratiets ansvarsforpliktelse for borgerens rett til et godt, sosialt og privatøkonomisk liv. Med innføringen av Velferdsloven kan et stort antall behovsprøvde og søknadsbaserte støtteordninger trekkes tilbake til statens rådighet. Mange av de sosialøkonomiske ordninger nedverdiger folket i en slik grad at de unngår å benytte dem. Selv den fattige sjel har verdighet og Velferdsloven skal likestille folkets ære til gagn og videre utvikling av vår flotte kulturnasjon.

Dersom den sosialmedisinske vitenskap ikke blir tatt alvorlig av Staten er det all grunn til å ansvarliggjøre den politiske makt for den smerte som påføres folket og nasjonen i dag. Spesielt må dette vektlegges i relasjon til vår oljerikdom og høye utviklingstrinn i statsvitenskapelig samfunnsplanlegging, og at vi ønsker å være et humant folk. Lovens økonomiske velferdsnormer vil få radikale, og positive sosialøkonomiske virkninger for ca. 430.000 borgere i Norge.
Velferdslovens eksistensielle levestandard må hvert år fastsettes av Stortinget, og være statlig finansiert, og være en komplementær ordning til alle sosialøkonomiske velferdsordninger i samfunnet. Landets forfatning og demokrati har frem til i dag ikke hatt rettferdighets mot til å innføre en statlig og garantert minsteøkonomisk levestandard for demokratiet og rettsstatens medlemmer. Denne høyetiske og moralske saken er fortsatt neglisjert av de fleste partier i Norge, og har alltid vært overført til kommunenes sosialbudsjetter som svinger opp og ned med kommunenes økonomi. Det skal ikke være sosialbudsjettene i kommunene som fastsetter "menneskerettighetene", demokratiets nedre levestandard, og landets humane rettsikkerhetsgarantier for folket.
Vårt nåværende og sosialøkonomiske fordelingssystem bekrefter i dag vår rettsstats inkompetanse og lave nivå i statsvitenskapelig innsikt.
Innføringen av "Velferdsloven for siviløkonomisk levestandard" vil styrke folkets levekår og helse, og vil med verdighet vise alle Europas nasjoner hva Norge og folkets ledere er god for. Velferdsordningens eksistensielle karakter og nødvendige samfunnsoppgave tilhører kun vårt politiske ansvarssystem, og kommunene må slippe å bære et ansvar som de ikke har økonomiske og juridiske forutsetninger for å innfri.

I henhold til Velferdslovens retningslinjer skal Stortinget hvert år fastsette nedre velferdsgrense for sosial og økonomisk levestandard, og sikre demokratiet og rettstatens økonomiske fundament for individet, og ivareta hele folkets verdige anseelse. Fattigdommen krenker i dag store grupper i befolkningen og setter også våre ledere på Stortinget i en mindreverdig posisjon ved at de ikke klarer å løse landets mest fundamentale oppgave, som vårt rettssystem og demokrati er grunnlagt på.
Velferdslovens innføring vil utgjøre et nasjonalt og høyverdig fordelingssystem, og som fjerner primitive, ambivalente holdninger, som i dag bør være et tilbakelagt stadium i vår samfunnsutvikling. Velferdslovens økonomiske ytelser skal fastsettes i reelle kronebeløp for nødvendig velstand og fristilles skattesystemet. Velferdslovens ytelser skal utbetales gjennom rikstrygdeverket eller NAV--systemet som en nasjonal, utfyllende borgerlønn til alle norske statsborgere som fyller lovens krav. Selv den dyktigste fagmann kan møte vårt nådeløse og markedsøkonomiske system, og må omskolere seg, eller med resignasjon må trekke seg ut av arbeidslivet.
Velferdslovens ordninger skal bekrefte Norges humanitære/ sosiale tradisjoner, vårt høye utviklingstrinn i statsvitenskapelig samfunnsplanlegging og være et forbilde for det internasjonale samfunn med at vår nasjon tar vare på sitt eget folk, og at dette er i samsvar med landets internasjonale arbeid og renommé.

Velferdsnormens økonomiske størrelse må settes så høyt at de fleste søknadsbaserte støtteordninger i samfunnet mister sine hensikter og gjøres overflødig. Normen bør ligge over den "Europeiske minsteøkonomiske norm for nødvendig velstand", som i dag har høyere verdiberegninger enn mange lave pensjonsordninger i det norske samfunnet. Velferdsnormens komplementære (utfyllende) utbetalinger må være skattefri og utgjøre en reell tilleggsytelse til den enkelte borgers utkomme og inntektsforhold.

Dersom Stortinget fastsetter Velferdslovens minsteøkonomiske levestandard til kr. 200.000,- for en enslig person pr. år, og en pensjonist har kr. 140.000,- igjen etter at skatt er trekt, så skal differansen på kr. 60.000,- innvilges skattefritt til vedkommende og fordeles over året. Dersom en lavtlønnet årslønn for en person er kr. 130.000,- etter at skatt er trekt skal kr. 70.000,- innvilges skattefritt og fordeles over året. Dersom en person fyller vilkårene for sosial støtte skal den statlige velferdsnormen iht. Velferdsloven på kr. 200.000,- fordeles over året. På samme måte vil utregningene virke for attføringspenger, rehabiliteringspenger og alle offentlige ytelser, pensjoner som er og vil bli innvilget, og som oppfyller Velferdslovens minsteøkonomiske krav til den norske velferdsstandard, som fastsettes av Stortinget hvert år.  Økonomiske velferdssatser for barn vil komme i tillegg til det anførte. Utregningenes tall er eksemplifisert.

Velferdslovens ordninger skal ikke involveres og må distanseres fra den kommunale drift, sosiallovgivning, kommunale budsjetter og loven må utelukkende administreres gjennom rikstrygdeverket og NAV--systemet som en del av statens økonomiske sikkerhetsnett og forpliktelse for folket velferd.

Velferdsreformens positive virkninger vil spare staten for store utgifter, og utgjøre et sosialmedisinsk tiltak som omfatter et helt utviklingstrinn i statsvitenskapelig samfunnsplanlegging til nytte for hele vår nasjon. Velferdsloven vil utgjøre en humanitær og sosial fattigdomsløsning og fjerne psykososiale belastninger som folket og samfunnet sliter med i dag, noe som vil spare staten og rikstrygdeverket for store økonomiske utbetalinger hvert eneste år.
Staten må akseptere at de feil og mangler som samfunnet sliter med ikke må belastes de utsatte og fattige grupper i samfunnet, og ikke under noen omstendigheter tilføre dem fattigdom og nød. Full sysselsetting i vanlig forstand er i dag en umulighet. På samme måte er det umulig å stille krav til alle med økonomiske innbetalinger av premier for å tilfredsstille et godt velferdsnivå i alle livssituasjoner. Det finnes et uttall av legitime grunner til at mennesker i alle aldersgrupper ikke kan oppfylle kravene til nødvendige innbetalinger av premier for sykdom, arbeidsledighet, sosiale tilstander, lavtlønnede, og pensjoner som ikke fyller kravene til en god sosial levestandard. Et samfunns virkelige ansvar må vektlegges med å sikre folket nasjonal verdighet og personlig integritet gjennom lovfestet levestandard, minsteøkonomisk utkomme, og akseptere at kostnadene for å oppfylle forpliktelsene ikke kan fravikes. Dette naturlige og nasjonale ansvaret har etterkrigstidens politikk aldri turt å påta seg, men partiet "Folkets Rettigheter" vil vise veien til en riktig sosialøkonomisk og sosialmedisinsk politikk med uante, positive virkninger.

Fattigdommens bekjempelse er synonymt med rasismens bekjempelse i samfunnet. Mange fremtredende samfunnsforskere har klarlagt dette inngående, og er i dag kjent lærdom hos statsmaktens intelligentsia. Spørsmålet er bare hvorfor denne kunnskapen ikke benyttes? Det norske folk må være et levende folk som ikke ser over med disse tilstander i samfunnets utvikling. Ingenting er mer viktig enn å ta vare på hverandres omsorg i hverdagen. Utenrikspolitikken kommer da i skyggen og de store ord i Stortingets sal er intet verd i mot det anførte. Skal ikke vi, et lite folk i Nord Europa, som er kjent over hele verden for sin rettferdighet og humane tradisjoner, gi de utsatte grupper i sitt eget land et levelig brød for dagen.
Vi er et stolt og humant folk, men som nordmenn flest så snur vi ofte på tingene når det gjelder oss selv. Et gammelt norsk uttrykk sier at Norges fjell skal betale Norges gjeld. Folket så for seg naturrikdommer i fjellene. Denne folkets profeti er i dag gått i oppfyllelse, selv om vi måtte finne rikdommene "i fjellene" under havets overflate. La oss derfor fjerne Norges vanære og gi av fjellenes rikdom til de utsatte grupper, som også er eiere av Norges rikdommer.
I dag er tilgangen til lønnet arbeid i økende grad knyttet til privilegier, og som konsekvens medfører samfunnsskadelig ekskludering av et stort antall aktverdige borgere i hele samfunnet.
Folkets grunnleggende sosialbehov er fortsatt nedfelt i en gammel og umoderne sosiallovgivning, som selv sosionomene har problemer med å forstå.  Vår nasjon må tilstrebe rettferdighet og bekjempe fattigdommen og arbeide for innføringen av
"Velferdsloven for siviløkonomisk levestandard.", som den første nasjon i Europa.


Trykk her for å gå tilbake.